Norsk svane

– Hør, Svana! Dette er en sang på armensk til min ære.

Svana lyttet og smilte.

– Hva handler denne morsomme melodien om?

– Om våren, om mai og om kjæresten din.

Jeg la merke til at taxisjåføren satt der med et steinansikt og ble igjen, til tross for at passasjerene hans var i utmerket humør av melodien som lød i taxien.

Vel, dette er den estiske mentaliteten – et minimum av følelser og følelser. Disse inntrykkene delte jeg med Svana.

– Dette er et nordlig kaldt land. Folk her ser ikke solens stråler på lenge. Dette er ikke strålende Armenia med en overflod av solfylte dager for deg. Hvor mange av dem har du i året?

– Tre hundre og tretti.

– Lykksalighet! Du er bare heldig!

I mellomtiden gikk vi inn i en koselig bar, der det spilte sakte jazzmusikk og par virvlet sløvt midt i salen.

Vi satte oss ved et bord og allerede i vanlig belysning kunne jeg endelig se min nye kjæreste fullt ut. Hun tok av seg brillene, og jeg så en overflod av fregner i ansiktet til den vakre reven. I tillegg til det røde håret, blendende som ild, hadde hun en meislet figur med tynn midje, og et fullverdig bryst ruvet under en stram genser. Den var dekorert med et anheng som viser en svane.